Vi skal først sjå på ein skriftleg tekst og prøve å finne ut kva som gjer det til ein tekst. For å lage ein skriftleg tekst treng vi skriftteikn. Det finst mange forskjellige typar skriftteikn.
Skal du lære å lese og skrive arabisk eller kinesisk, må du først
lære arabiske og kinesiske skriftteikn. Norsk, og mange andre europeiske
språk, skriv vi med latinske bokstavar.
Men det har ikkje alltid vore slik. For om lag tusen år sidan hadde vi andre skriftteikn i landet vårt som vart kalla runer. Språket var heller ikkje det same som no, men eit felles nordisk språk som heitte norrønt. Det var dette språket vikingane snakka. Men berre nokre få kunne lese og skrive det.
Vi har funne skrifter frå denne tida som forskarar har greidd å tyde.
Det var ofte små tekstmeldingar, nesten av same slaget som du sender på
SMS til kameratane dine. Men dei hadde sjølvsagt korkje mobiltelefon
eller papir og blyant.
Dei hogg bokstavane i trebitar eller stein, og då kan du nesten
tenkje deg korleis forma på teikna var. I alle fall hadde dei ikkje
runde former. Lat oss sjå på ei tekstmelding frå vikingtida som vart
funnen under ei utgraving i Bergen. Her er ho med latinske bokstavar i
nynorsk målform:
“Gyda seier at du må kome heim”
Kan vi kalle dette ein tekst? Kva meiner du kjenneteiknar ein tekst? Viss vi samanliknar ein tekst med ein vev, kjem vi fram til nokre krav vi kan stille. Lat oss sjå på tekstmeldinga og finne ut om ho tilfredsstiller krava. Viss du kan svare ja på desse spørsmåla, kan vi kalle tekstmeldinga frå vikingtida ein tekst.
|
Oppgåve Diskuter spørsmåla og prøv å seie noko meir om kva som kan vere føremålet, emnet og sjangeren, og på kva måte meldinga eventuelt heng saman. |