Om substantiv

Substantiv har tre grammatiske kjønn på nynorsk: hankjønn, hokjønn og inkjekjønn. Det kan dei også ha på bokmål, men legg merke til at endingane i hankjønn og på fleirstavingsord i inkjekjønn er annleis på nynorsk enn på bokmål. Finn ut kva som er skilnaden.

Grønt hår av Einar Økland

Det mjuke håret sitt var det Bodil lika best. Ho hadde ingen ting ho lika betre. Håret forandra seg alltid. Men det var alltid hos henne. Ho kunne kjenne det når ho vakna. Ho kunne kjenne det når ho hadde vore ute i vinden. Av og til var håret vått og tungt. Andre tider var det tørt og lett.

Håret kunne knitre og stikke henne i fingertuppen. Det kunne også vere seigt, og like trist som henne. Men så kunne det vere glatt og godt. Og håret kunne lage underlege svingar og krøller. Alt saman kunne ho kjenne med handa. Og med ansiktet. Ja, ho kjende det med heile seg. Slik hadde ho det.

Men Bodil kunne ikkje sjå håret sitt.

Bodil var blind og hadde alltid vore blind.

EINTAL

FLEIRTAL

Ubunden form

Bunden form

Ubunden form

Bunden form

ein vind
(hankjønn)

vinden

vindar

vindane

ei krølle
(hokjønn)

krølla

krøller

krøllene

eit hår
(inkjekjønn)

håret

hår

håra

 

Oppgåver
  1. Lag ein regel for endingar i hankjønn.
  2. Lag ein regel for endingar i hokjønn.
  3. Lag ein regel for endingar i inkjekjønn.

Les meir om substantiv på sidene til Norsk Nettskole.

Einar Økland har gjeve Nynorsksenteret og Norsk Nettskole løyve til å publisere desse teksteksempla.

 
© 2006 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa